Marinarkitektur > flerartslig stedsutviklingMedvirkning med skoler: Pælemarken i Oslofjorden
UTFORSKNINGSLAG
Elin T. Sørensen (PhD, marin landskapsarkitekt og kunstner)
Andreas Treu (PhD, skogøkolog og forsker ved Treteknologiske avdeling, Norsk institutt for bioøkonomi NIBIO)
Elever og lærere ved Nedre Bekkelaget skole, Spearos Oslofjord, Fjordtunet frivilligsentral, marinbiologer fra Sabima og NIVA, NMBU RealTek pilotverksted og Thomas Haraldseid (PhD, NMBU)METODEUTVIKLING
2020—2021STATUS
Opplevelsesbasert læring om pælemarken i Oslofjorden, og hvordan vi kan bygge marine boliger i marintliv–vennlige trematerialer.Beskrivelse
Vi var nysgjerrige på om det lever pælemark i Ormsund sjøområde og satte i gang et forsøk i samarbeid med treforsker Andreas Treus fra NIBIO, som fikk en hel 6. klasse fra Nedre Bekkelaget skole som forskningsassistenter. I juni 2021 hjalp elevene til med å sette 30 treprøver av ulike tresorter ut i fjorden med god hjelp fra Fjordskolens fridykker Helge Løvskar. Halvparten av prøvene var behandlet med NIBIOs marintliv–vennlige overflatebehandling av tre som også beskytter treet mot angrep fra pælemark. Spørsmålet var, hvis det bor pælemarken i dette marine nabolaget, vil de spise seg inn i treet og lage ganger? Treprøvene hang nede i sjøen helt til oktober 2021, og da vi tok dem opp fikk vi hjelp av fridykker Martin Helseth fra Spearos Oslofjord.
Alle treprøvene ble åpnet for å se om pælemarken hadde slått til. Og akkurat som treforskeren hadde forventet var halvparten av treprøvene fulle av ganger. Vi fikk til og med øye på en del levende mark som vi kunne studere nærmere i forstørrelsesglassene. Det var ikke tvil om at pælemarken var en del av det marine nabolaget på Ormsund.
Andreas fortalte elvene om pælemarkens livssyklus, egenskaper og rolle i strandsamfunnet. Derved er denne 6. klasse fra Nedre Bekkelaget skole blitt Norges yngste pælemarkeksperter. Deres jobb er nå å fortelle det de kan videre til de andre elevene ved Nedre Bekkelaget skole.
Etter at treprøvene hadde ligget en sesong i sjøen, fra sommer til høst, tok elevene opp prøvene for å finne ut om forsøket ga resultater. Marinbiolog Sine Dagsdatter Hagestad, marin landskapsarkitekt Elin T. Sørensen, treforskeren Andreas Treu og elevene analyserte treprøvene og forsøkte å finne pælemarkens inngangshull. Vi kløyvde treprøvene i to og fant massevis av tunneler i de ubehandlete prøvene. Prøvene som har fått en marintliv–vennlige overflatebehandling hadde pælemarken heldigvis holdt seg unna.
Om pælemarken
Pælemark er et nyttig sjødyr: Med sin store appetitt for ulike treslag hjelper pælemarken å rydde sjøen for drivved som kommer ut i havet fra elvene. Derfor har denne merkverdige marken en viktig vaktmesterrolle i strandsamfunnet. Men nå er det engang slik at vi mennesker ikke er så veldig glade i pælemarken fordi de gnager hull i våre trebåter og tre-flytebrygger. Når de formerer seg slipper pælemarken ut en mengde larver i vannmassene som fester seg til treverket. Deretter borer larvene seg inn i treet og vokser til en slimete mark på størrelse med meitemarken vi kjenner på land. Men pælemarken er overhodet ikke i slekt med meitemarken. Dette er faktisk en musling med slektskap til blåskjellene. Det kan man oppdage når man studerer marken med forstørrelsesglass: Pælemarken har nemlig to skjell på hodet som den bruker som redskap for å bore seg inn i treverk.
Støttet av
Det marine boligbyggelaget retter en stor takk til alle våre støttespillere som Kunst i offentlige rom (KORO), Sparebankstiftelsen DNB, NIBIO, Sabima, NIVA, Oslo Fjordskole, Fjordtunet frivilligsentral, samt elever og lærere ved Nedre Bekkelaget skole.
Galleri
Alle foto av Karin Beate Nøsterud/Oslo Fjordskole
